onsdag 6. januar 2010

Staut kar søker livspartner



21 bursdager gamle Quyet Nguyen er en målbevisst mann som ikke tar lett på livet på noen måte. For tiden oppholder sjokoladebjørnen av vietnamesisk opprinnelse seg i tigerstaden for å lese seg opp til å bli en av lovens tjenere. Det krever mye blod, svette og tårer og han kunne gjerne tenkt seg en ren helgen i armene under nedstressingen.


Alder er ikke av spesiell viktighet da han har flere fantasier han kunne tenke seg å utøve i praksis. Er du gammel nok til å finne denne kontaktannonsen, er du god nok.


Kvitt er smertelig singel og har ingen barn, søsken derimot har han nok av da han er en av mange små gule i sin familie. Han er ikke spesielt høy og strekker seg kanskje akkurat over vanlig bordhøyde, men det gjør han opp for i muskler og masse. Til asiater å være er han også spesielt solbrun da et besøk i solarie ikke er å forakte. Religion er han ikke spesielt opptatt av selv om du vil bli gulvlagt av de mange buddhistiske figurene som finnes omkring i hobbithjemmet med de lave takene. Du skal helst ikke røyke, da det etter all sannsynlighet vil ta bort de uskyldige vibbene du kaster fra deg. Selv er han en ivrig snuser og på en god dag fikser han kanskje drøye tre skruf hvit i overleppen.


Ingen vil vel si at Kvitt har høy toleranse for alkohol, en 3-4 øl og kanskje litt vin i et skittent glass holder for å skape overskrifter i morgendagens avis. I likhet med andre, opplever han oppturer og nedturer i livet, og skulle politiakademiet tære spesielt på kreftene er han ikke fremmed for å nyte et glass vin og en episode Grey’s i sofaen før sengen.


Quyet er en svært morsom fyr å være sammen med, og hvis du er en nevrotisk tenker med mye på hjertet, kommer han gjerne på sykkelen langt på kveld med et par kalde og et lyttende øre. Han er svært fleksibel og prøver gjerne nye ting. Han gir fra seg et uklanderlig førsteinntrykk og jeg kjenner ingen som misliker herr Nguyen. Det kan ha en sammenheng med at han har et like desperat behov som undertegnede for at alle skal like ham.


Quyet er mer norsk enn hva ansiktet gir uttrykk for, utenom brunost på brødskiva gjør han vel alt for å passe inn blant fjellfolket. Han er ikke spesielt begeistret for fremmede hunder, det kan være av frykt for at hundefolket skal hevne slektningene som blir spist i den delen av verden han kommer fra.


Quyet er en stoor fan av bevegende bilder. Det er en fordel å leve gjennom andre når du dedikerer store deler av dagen til skole. En kan si at Denzel og Shia har, sammen med foreldrene, vært med på å forme denne perfekte herremannen.


Han har sort og tradisjonelt vietnamesisk hår, tradisjonelt i form av tykkelse naturligvis, frisyren i seg selv er svært original og han vil nok si at det er hans beste trekk. Øynene er brune og følsomme, en gang sverger jeg å ha sett meg selv 10 år fra nå i dem. Quyet har et varmt smil og smører du ham med litt humor får du også høre lerkelatteren. Det sies at om du får en av buddhistisk opprinnelse til å le, gir det deg tre ekstra leveår. Det finnes ikke kroppskunst av noen form på denne karen, kun glatt babyhud fra topp til tå. Det er hvis du ekskluderer overleppe og hake, men det er områder som blir tatt hånd om.


Som student er vel inntekten heller laber, så det blir ikke båt og bil med det første, men er du gullgraver vil du nok bli bedt om å ryke og reise uansett. Quyet er absolutt ikke vegetarianer selv om noen av dyrene han spiser kanskje er magiske i hjemlandet, så ikke vær redd for å invitere på usunnheter. Norsken er også feilfri, så ikke vær redd for å måtte ta opp lære i foreldrenes morsmål, som er mistenkelig nære dansk.


Det er også verdt å notere seg at han finner kjemper og jenter av eget folkeslag svært frastøtende. Så er du gul eller over 200 cm, bør du kanskje vurdere møteplassen.no eller sjiraffstevne.net.

onsdag 30. september 2009

Den onde og den skamløse

Kim Hoang
Navn på norsk: Kim
Funksjon: Leder av folk rundt seg
Motto: Det er ikke størrelsen… jo vent det er størrelsen
Superkrefter: Arbeidsomme hender(!)

”Den vietnamesiske Hitler” kalles hun, denne sjelløse dragen vet å stille seg oppe på ryggen din når du ligger nede. Kim er kanskje bedre kjent som vinfyllikken med de rødsprengte kinnnene som drar frem de mest upassende og kleine samtalene på fest. Hun drar gjerne sine skjelletter ut av skapet der og da det passer henne, samt å rote i andres. Men akkurat som Hitler, finnes det godt i dette vesenet også, hun lærte meg mine A-B-C i forhold til kvinnekroppen. Igjennom ulike illustrasjoner i skoletimene viste hun meg hva som skulle hvor og hva de forskjellige utgangene brukes til. Hun har også vært min andre mor i hvordan hun leste høyt fra pensum foran en hver prøve. Kim stiller gjerne opp som min spisepartner i krim.



Martine Rørvik
Navn på japansk: Maatiina
Funksjon: Leder av mentolgjengen
Motto: Jorden er full, stikk av!
Superkrefter: Skarp tunge, boksvin

En skje av denne damen er ikke for de ille berørte, hun sitter inne med nok stoff til å sende deg inn i tilbaketrukken tilstand i kommende år. Denne guddommelige heksen vet å skaffe oppmerksomheten til alle kåte gutter og trekke dem inn i sitt edderkoppnett. Hennes skarpe tunge gjør at hun med sine vittige kommentarer ofte kommer på kant med mennesker av samme kjønn. Martine eier ikke skam og bak lukkede dører tar hun seg langt mindre høytydelig enn hun gir uttrykk for i lyset. Hun har en liten nerd i seg som dør etter å komme ut, da hun gjerne spiller tv-spill og morer seg med korkete ironisk-alvorlig humor. Martine hater når hun blir forelsket og er den personen i verden med mindre tøyelig intimgrense enn undertegnede. Martine liker sin vin, og kommer en dag til å bli en flott mormor.

tirsdag 15. september 2009

EPISODE III: ALKOHOLEN TAR HEVN

Det jeg husker best fra lørdagen er når jeg våknet og ikke hadde peil på hvor i verden jeg var henn… det hjalp å se morten ligge og slite fullt påkledd i sengen på den andre siden av rommet. Husker også hvor klar jeg var for tidlig fyll før det gikk ned på brua! Mindre lurt var det av Morten å helle i seg springvann som om livet sto på spill kvelden før… om du er så uheldig å være dummere enn meg, så gir ikke det springvannet i England deg noe særlig annet enn omgangssyke.
(U)Naturlig nok gjorde det Morten til en fyllesyk festbrems, så det var duket for en dag alene på fylla! Spesielt med tanke på at sistemann som haiket med oss var en kristen avholdsmann. Etter et rutinert besøk på So Bar hadde jeg en 5-6 Foster’s innabords og med det drikketempoet og min lave toleranse for alkohol var jeg i fin form.
Takket være at jeg har blæra til en gravid dame skulle jeg fort merke de halvliterne på kroppen, etter noen urolige 45 minutter kom jeg ut av det hele med bare få dråper sølt. Etter en brutalt lang dokø – eller i hvert fall for oss som styrer unna renna – var det en kunst å finne tilbake til plassen. Fant den da, etter jeg snublet i en kar i pølsekøen som var snill å guide meg.
Så var det barrunder igjen men da jeg måtte drikke for tre ble jeg fort svimmel så når vi var tilbake på hotellet kom jeg aldri ut igjen. Men hvor skummelt var det når barene stengte og noen høylydte fylliker ville inn på nasch hos oss midt på natten! Hørtes ut som om de kom til å slå ned døren! Var nær å legge meg under sengen i fosterstilling å rope på hjelp.

søndag 6. september 2009

EPISODE II: SAMENE ANGRIPER

Etter en villmanstur i taxien var det duket for et opphold på noe som så ut som et hotell rett ut ifra hostel filmene.. vi ble møtt av ei øst-europeisk tøs som dyttet på oss informasjon om eskort tjenestene hotellet hadde å tilby. Nei men det kunne like gjerne vært!

Rommet var lite, men rettferdig var det at jeg fikk ha dobbelt sengen da jeg drar flest ryper. Neida men det er best for den nervøse blæra mi å bo nærmest doen. Haha som for øvrig var på størrelse med en gategåers klesskap.. lite kleint å sitte på ramma med hode i vasken og venstre arm i badekaret dagen derpå.

Skikkelig pubvandring denne dagen, har du vært i England vet du at etter et par pint er det ikke lenger mulig å se forskjell på dem. Men jeg husker veldig godt hvor jeg var når jeg fikk telefon fra Norge og svarte fra toppen av hodet med ”halla nigger”, da var det ingen kjære mor…
Som regel er det heller ikke annet enn pissoarer rundt om på disse pubene, så ukomfortabelt var det å bli stående mens gjestene kom og gikk ved min side…
Så var det Mortens tur til å spille markedet da vi dro ut for å møte to ryper han hadde fra skoletiden i Norge, vi subbet rundt med dem en stund før vi ble invadert av samer på den neste vorsplassen.
En hel hær av dem, kåte og gode etter å ha skuet over stedet en god periode haha neida men han ene var rimelig hissig på hun ene av dem vi hadde med oss, og sett at han var 50+ var det vanskelig og ikke bli fascinert.

Vi så også noen randoms som hadde seg i et stuevindu for alle til å se…

Da pubene begynte å stenge var det nervøs stemning blant gutta da begge måtte melke, det ble rimelig satsing på å finne et sted for denne typen forretninger da det i England er rett på cella for offentlig urinering.. men jeg hadde ikke med meg skift så det måtte skje der og da, midt i akten fikk jeg øye på en staselig tjenestemann, som mest sannsynlig hadde stått akkurat der når jeg gikk inn, gjennom busken som var imellom oss. Så diskré som mulig med min nevrotiske natur fikk jeg ristet og kommet meg ut av det hele med bare en uskyldig blikkveksling.

torsdag 3. september 2009

EPISODE I: THE DEMON MENACE

Londonkos! Ble motvillig tvunget til å droppe timen i dag, RLE som det så fint heter med en lærer som vi likevel ikke skulle ha, stort tap. Turen til Torp ble et mareritt med den dårlige samvittigheten hengende over meg.
Haha.. neida, tenk om jeg var sånn?
Taxisjåføren lot seg heldigvis ikke rive med av stereotyper, med hestehale, taxibart og strålende godt humør.
Hvor nedtur var det på flyplassen, dratt med på bakrommet for en dobbeltsjekk! Det var da hun begynte å kle av seg… haha neida men det var creepy. Det viser seg at de tørklehuene har sørget for at det snart ikke er lov å ta med seg bagasje på flyet.. spent på om jeg får ta med allergipillene mine på neste tur. I hvert fall så stjal hu dama barberskummet mitt da det tydeligvis var sånn at alt flytende skulle legges i gjennomsiktige narkoposer.
Rimelig dårlig start, givende at jeg ser ut som en dårlig barbert sau med skjegg.
Sett bort ifra min overnervøse natur hvor jeg sjekker Gate’n rundt fyre og tyve ganger i minuttet, gikk den neste timen smertefritt for seg. Som vanlig er jeg for gjerrig til å betale ekstra for priority billett, så ble sittende å se på de glætte nordmennene som danset seg forbi oss med gullbilletten.
Haha så skjedde det feteste med hele turen, en rimelig stressa turist merket av mobilen hans ringte der han selvfølgelig hadde verdens leieste – eller feteste – ringetone, jeg heller mot det siste, den rivende lyden av star wars sithenes soundtrack, eller the daark side om du vil.
Så var det flyet da, haha, hvor jeg med min gode natur gikk med på å la stakkars Morten få vindusplass, da var det som en portal til helvete åpnet seg. Inn kom en rimelig reisegira demon fra Fredrikstad.. fra da av var det ikke mye en fikk sagt imellom ordene som kom med matrester ut av kjeften på’a.

To be continued…