Det jeg husker best fra lørdagen er når jeg våknet og ikke hadde peil på hvor i verden jeg var henn… det hjalp å se morten ligge og slite fullt påkledd i sengen på den andre siden av rommet. Husker også hvor klar jeg var for tidlig fyll før det gikk ned på brua! Mindre lurt var det av Morten å helle i seg springvann som om livet sto på spill kvelden før… om du er så uheldig å være dummere enn meg, så gir ikke det springvannet i England deg noe særlig annet enn omgangssyke.
(U)Naturlig nok gjorde det Morten til en fyllesyk festbrems, så det var duket for en dag alene på fylla! Spesielt med tanke på at sistemann som haiket med oss var en kristen avholdsmann. Etter et rutinert besøk på So Bar hadde jeg en 5-6 Foster’s innabords og med det drikketempoet og min lave toleranse for alkohol var jeg i fin form.
Takket være at jeg har blæra til en gravid dame skulle jeg fort merke de halvliterne på kroppen, etter noen urolige 45 minutter kom jeg ut av det hele med bare få dråper sølt. Etter en brutalt lang dokø – eller i hvert fall for oss som styrer unna renna – var det en kunst å finne tilbake til plassen. Fant den da, etter jeg snublet i en kar i pølsekøen som var snill å guide meg.
Så var det barrunder igjen men da jeg måtte drikke for tre ble jeg fort svimmel så når vi var tilbake på hotellet kom jeg aldri ut igjen. Men hvor skummelt var det når barene stengte og noen høylydte fylliker ville inn på nasch hos oss midt på natten! Hørtes ut som om de kom til å slå ned døren! Var nær å legge meg under sengen i fosterstilling å rope på hjelp.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar